Jada, så var "den store dagen" her igjen, da.
Den store kvinnedagen.
Gratulerer til alle som feirer. Jeg feirer hver dag, så 8. mars er liksom ikke noe spesielt her i huset.
Dagen har riktignok blitt litt markert med at Brannmannen tok seg nok en sykedag.
Han er heldigvis på bedringens vei, men natt til i går fant jeg ham på badet midt på natta.
Over do.
I spottenes mulm og mørke minnet hudfargen hans mest om en gravid kvinne i første trimester.
Men det ble med den ene runden med spy, og dermed har Hegemor brukt tiden godt for at han skal få på seg igjen de grammene han muligens mistet da elgen ble ropt etter som aldri før.
Jeg har bakt rundstykker.
Og når Hegemor baker, da er det enkle oppskrifter.
Alltid.
1 liter kulturmelk (jada, all gjærbakst blir bedre og saftigere med kulturmelk i forhold til vanlig melk)
ca 10 ss olje (samme hvilken, bare ikke en med mye smak)
50 g tørrgjær
2 ts salt
3 ss sukker
200 g havregryn
300 g grovbakst
800 g hvetemel
2 egg
Ha alt det tørre i bollen. Varm opp olje og melk i en kjele til det blir akkurat så varmt at du ikke liker å ha fingeren oppi (da er det perfekt temp). Bland melk og olje i de tørre ingrediensene og ha i eggene til slutt.
Det er også veldig godt med solsikkefrø oppi (ca. 1 dl), men da mine barn tror de skal avgå med døden hvis de kjenner en liten klump i det de tygger, sparte jeg dem for den frykten i dag.
Idet deigen er ferdig eltet i maskinen, smører jeg den hensynsløst utover et oljet bakepapir.
Så dasker jeg melkledte fingre over hele deigen for å "forme" den litt.
Bruker pizzahjulet til å skjære ut firkanter.
Lar hele greia heve i 30-45 min og steker midt i ovnen på 200 grader i ca. 15 min.
La dem avkjøle litt før du deler dem opp ved å rive/brette forsiktig.
Det ble suksess.
Podene kom kalde og våte inn døra, fridde seg fra sekker og yttertøy og kastet seg over rundstykker og suppe.
Det ble mange "mmmm" og "nam" og "beste jeg har smakt"-kommentarer rundt bordet.
Midt i måltidet hørte vi imidlertid en totalt ukjent ringelyd.
Alle kikket rundt seg noen sekunder, før 6-åringen spratt opp.
Den arvede, gamle, flip-mobilen hans ringte for første gang siden han overtok den rundt jul.
Full oppstandelse i heimen!
Stolt som en hane og rimelig superviktig pratet han en kort samtale, før han la på.
Vi andre satt urørlige og så på ham.
Han kikket ned på telefonen sin, sukket og konstaterte:
"Jeg tror jeg bør få meg en iPhone, jeg".
Nå tar jeg helg:) Snakkes til uka:)
Kos dere!!