fredag 29. juli 2011

Kviser og andre herlig ting

Hverdagen har sakte men sikkert vendt tilbake i vårt (for tiden) stekende hjem.
Hverdagslige problemstillinger er atter i fokus.


De siste dagene har det største diskusjonstemaet i familien vært kvisa til 9-åringen.
11-åringen er mektig fornærmet over at lillebror har fått en kvise før ham.
Han er jo hellig overbevist om at 9-åringen entret puberteten onsdag denne uka - pga denne berømte kvisa.
Og det er jo selvfølgelig uhørt å "snike i køen" på den måten i en søskenflokk.


9-åringen på sin side er jo selvfølgelig superstolt over denne røde og ømme kreasjonen på sin kjeve, og om den er aldri så sprekkeferdig, så skal den spares. Lengst mulig.
Kviser er visstnok noe stort.


Hegemor innser at hun ikke har døtre.
Jeg mener å huske at det ikke var aktuelt å vise seg offentlig med noe som helst som kunne minne om en kvise da jeg var i tenårene - og måtte man ut, måtte teatersminken på.  Hvertfall hvis man skulle overleve psykisk. Humøret var jamfør kvisas størrelse, - i tillegg til det hormonelle og generelt dårlige humøret i bånn, selvsagt.

Jeg innser at jeg har noen interessante år foran meg:)
...og antakelig endel domestiske kviser...

Signe helgen:)





mandag 25. juli 2011

Out of words...




Vi lover å glemme ditt fjes og ditt navn
Vi lover å erstatte med samhold og savn
Du skal ikke minnes, - kun de liv du har krevd
Snart skal vi glemme, at du en gang har levd
Aldri mer du skal få høre vår stemme
Aldri mer et blikk du skal få kjenne
Ensom og forlatt
Glemt med all makt...
(Dikt lest på Facebook)
 
 



A German newspaper article says:
"Even in their deepest sorrow the Norwegians don't get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country."

 
"If one man can show this much hate, think about how much love we can show together"
 

We are a nation on hold.
We all feel kind of like victims.
But we know that life will go on, and we will prevail this terrorist-attack. Together we will be strong.
Thanks again to the world for thinking of us ♥ ♥ ♥
 

fredag 22. juli 2011

Tankene går til Oslo...


Alle tanker går til Oslo idag og dem som har blitt skadet i denne tragiske hendelsen.
Og en ekstra tanke til alle kollegaer i de ulike etatene som er på jobb og som skal håndtere dette.
Håper alle leserne mine har det bra

tirsdag 19. juli 2011

Surt vær gir god grunn for gjærbakst:)

Juli overrasker ikke i år heller.
Det er jammen mer regn og variabelt vær denne måneden enn det er alle høstmånedene tilsammen.
Hegemor har stor medlidenhet med alle som er så uheldige å ha fellesferien - og som ferierer i SørNorge.
Håper dere har kledd dere for vått vær:)


Vi som jobber turnus, har ingen bekymringer for vær eller årstid.
Vi har våre fridager midt i uka uansett, og da betyr ferie egentlig ganske lite, med mindre man skal reise bort.

I dag har Brannmannen døgnvakt, vi hjemme krysser fingrene for minst mulig brann og ulykker i Agderfylkene - og imens gjør vi det vi kan for å kose oss best mulig:)


Nå lukter det godt i hele huset, sola kommer og går innimellom regnfulle skyer, og vi skal ha pannekaker til middag - siden Brannmannen ikke er hjemme:) Så koser vi oss, - og så blir han lettet fordi han slipper;)


Sånn ser baker-habitten ut på bakerassistentene når mamman ikke har sydd forklær til dem ennå, - og hun hater mel i klærne;)

Kos deg med det været du har:)

søndag 17. juli 2011

Brannmannens nakne jakt!

Den ene kvelden Brannmannen og Hegemor skulle legge seg i Danmark skulle det vise seg at søvnen skulle komme til å bli utsatt noen minutter:
Idet Brannmannen slukket lyset hørte vi umiddelbart den umiskjennelige lyden av en blodtørstig liten dansk mygg. Den kvein rundt over hodene våre med vann i munnen og flappende vinger.


Er det noe ingen av oss klarer å sove med, så er det mygg.

Brannmannen visste råd. Hegemor hadde nemlig få dager i forveien investert i en en aldri så liten supersmart løsning hva insekter angår:
En insektfanger som ser ut som en tennisracket - og som dreper de små/store misskapningene med strøm!
Åh, fryd!
(Bare for å poengtere, Hegemor er ingen motstander av dyr generelt - men insekter har rimelig lav rang i skaperverket).


Brannmannen forsvant ut av soverommet for å finne super-racket'en og Hegemor fikk beskjed om å skru på nattlampa og lokalisere myggen imens.
Lydig som få(!) snudde Hegemor på lampa, lyste oppover veggen og opp mot taket som skrådde ganske høyt opp i den ene delen av rommet.
Der satt den!
Men hva var det som satt ved siden av?
Et DIGERT BEIST av en Petter!

På størrelse å bedømme konstanterte Hegemor raskt at den måtte ha rømt fra Afrika eller Australia.
(Hegemor er dessuten sikker på at edderkopper på den størrelsen antakelig har intellekt og er tenkende vesner).

Med stå-pels over hele kroppen og dyna opp til øynene ble Hegemor vitne til et scenario det vil ta en stund å få bort fra netthinna:
Inn fra kjøkkenet, kun iført de klærne han ble født med, skred Brannmannen til verket - med den eletriske racket'en i ene hånden og en sopelime i den andre (for å nå helt opp til store Petter).


Så, mens sprakingen og gnistfokket stod som på nyttårsaften og Hegemor heiet og ropte sterke kjærlighetserklæringer til sin store helt og redningsmann, møtte begge husokkupantene sin dystre skjebne.

Først røyk den hylende myggen til de hedenske jaktmarker mens det lyste og smalt fra racket'en.
Deretter ble Petter behørig knust med sopelimens harde bust, - før det eletriske muskedunderet ble stappet ned i de svarte hårene (i tillfelle den hadde overlevd littegrann. Jada, det var Hegemor som insisterte).


Det hele var over like fort som det startet og vi kunne atter ta fatt på søvnen.

Men det kan jeg si - denne insektsdreperen kan varmt anbefales:)
...bare vær klar over at den både gnistrer og lager lyd - jeg hopper himmelhøyt hver eneste gang.
(Kjøpte min på Nille).

Nyt dagen!!

tirsdag 12. juli 2011

Danmark atter trygt!

Ja, frender, jeg kan nu glædelig meddele jer at Danmark atter er et trygt sted at være.
Familien vår har reist til, vært i og reist fra landet forrige uke.
Vi er nå hjemme igjen - godt fornøyde!:)


Og jeg må bare si det: Danmark er perfekt for oss med barn. Ikke er det langt å dra dit, ikke er det dyrt, danskene har samme lynne som en litt doven og svært fornøyd St. Bernhardshund, det er masse å finne på og det er relativt kort avstand til det meste.
UDMERKET!


Vi var helt i nordvest på et feriesenter som het Vigsø. Der leier du feriehus og har et stort innendørs badeland inkludert i prisen.
SMUKT, som danskene ville sagt.
Så uansett vær ligger ungene og dupper, plasker og kaver fornøyd i 30+ varmegrader, mor er garantert å slippe å fryse og tenke på værforbehold, og far smiler og koser seg (som han ville gjort uansett klima og breddegrad, så lenge som han har dem som klemmer på ham og gir ham mat rundt seg).



Danmark har også et herlig praktisk veinett for en bilende ferie.
Du har ikke kjørt langt fra lemmen på ferja før du skjønner at veiingeniør neppe er en beskyttet tittel i Danmark. Her tror jeg nesten at jeg kunne laget en motorvei, eller to, selv.
Du kjører i konstant samme høyde over havet, på milelange sletter bare avbrutt av et kryss eller en sving en sjelden gang (disse er sjelden nødvendige i forhold til topografi og geografi, så jeg tolker det dithen at de nok mer er ment som pynt og et påskudd for å få bruke rattet litt.)

Jeg kan umulig se at å snakke i mobilen mens du kjører kan være forbudt i Danmark. Jeg vil nesten gå så langt som å støtte pc-bruk bak rattet også.

Men man kommer fort fram.
Det liker Hegemor.
Og med to utrykningssjåfører i familien med såpass store vansker med å ikke ta med seg arbeidet hjem med tanke på at "hvert minutt teller" var det ikke fritt for at vi rett og slett kom fram mye tidligere enn det vi hadde forespeilt.
Ja til Danske vejer!

Vi hadde tre fine dager med litt sol, masse klor, god mat og kos.
Skal fortelle mer snart:)

God kveld til deg!



søndag 10. juli 2011

En krok på badet


Jada, Hegemor fortsetter å vise fram kroker fra huset sitt.
Til vilt fremmede mennesker (og antakelig en og to kjente).
Syns det er facinerende at så mange ulike mennesker "følger med" på hva vi foretar oss her hjemme.
Syns det er kjempespennende å få mail fra mennesker jeg ikke kjenner, - de koseligste ord, gjerne ispedd et spørsmål eller to.
Dette er en herlig "bivirkning" i positiv forstand av bloggingen:)
Tusen takk, skjønnasser!


I dag går turen til hylle på badet.
Der byttes klientellet ut med jevne mellomrom.
Nylig ble det forandring etter at jeg forvillet meg inn på Living (ved et planlagt "uhell").


Både den hvite kassen og Salle de Bain-skiltet er derfra.
De har utrolig skjønne priser på enkelte ting - lucky me.


Matilde M. såpene har fulgt meg en stund, de er gamle, - men de holder koken og er ikke blitt erstattet enda.
Også lukter de så mmmmm!


Ha en digg, ny uke alle sammen!

fredag 8. juli 2011

Førstehjelpsboks!


Har jeg lett lenge, eller?
Jepp.
Fant jeg omsider en førstehjelpsboks som passet til å ha på badet?
Oh yees!


Den presset seg fram i sidesynet mitt da jeg var innom "Den Franske Landstil" på Moi forrige uke.
Den ble ikke oversett.
Boksen er fra Bloomingville.


Med fire ulykkesfugler i huset må plaster og flåttfjernere ligge lett tilgjengelig.
Det gjør de nå.


Enkle gleder på en enkel fredag:)

God helg!

onsdag 6. juli 2011

Enkel kake til enkle poder


Sommerferie og fri krever enkle løsninger av og til.
Fire gutter i huset (ofte med kompiser) krever egentlig ikke raske karbohydrater, men av og til bøyer man av.
Det er jo tross alt sommerferie...?


Men atter en gang tyr Hegemor til blanding av kaker i motsetning til å bake dem.
Denne gang er offert Toro lyse muffinsblanding. Den møtte sitt endelikt i en rund kakeform, - her snakker vi virkelig enklest mulig.
Til og med kremen ble bare slengt utover, her bruker man ikke verdifulle minutter på å smøre, nei.


Her gjelder det å samle troppene rundt bordet slik at gulvene får noen minutters pause fra barføtte tramp.

Tenker nok at dette "bakverket" vil gi en matblogger atrieflimmer, men hva kan jeg si - kaka forsvant den, hver smule. Og da hadde det jo nesten vært for ille å ha brukt mange timer på en avansert kake med kreativ pynt...?

Tudelu!


mandag 4. juli 2011

Situasjonsrapport fra Hovefestivalen;)

En hektisk arbeidsuke er over.
Det er ikke alle som har ferie enda, nei. Noen holder hjulene i sving (eller folk i live, om du vil).
Innimellom sykebilvaktene har Hegemor faktisk donert sitt helsefagutdannede legeme til noen vakter i Medic-teltet på Hovefestivalen i uka som var.
DET var interessant, det.


Nokså uvitende om hva som ventet, troppet Hegemor opp onsdag morgen kl 8, klar til dyst, og regnet med at det nok enda var mange timer til festivaldeltakerne ville våkne og vi ville få noe å gjøre.
Feil.
Allerede på vei til Medicteltet passerte jeg et dusin nachspiel og fullt av feststemte småvoksne.

Ja, for det er det de er. Små voksne. Eller unge voksne.
En ting er hvertfall sikkert - det er noen år til før jeg vil gi dem æren av å kalles voksne og bare det.


Framme i Medicteltet fikk jeg en rask introduksjon og et lynkurs i hva slags utstyr og medisiner vi hadde tilgang til.
På vei ut av teltet snur kollegaen min seg mot meg:
"Og, - du kjører ATV du, Hege? Ikke sant?"
Tidenes mest åpenbare "HÆH" formet seg i hele Hegemors ansikt før jeg fikk løftet opp haka, summet meg og svart kjekt: "hvis jeg må,så..."

Det er klart du må ha et beist av en firhjuling MED tilhenger når du jobber på et festivalområde på størrelse med Oslo (følte jeg), og alle innbyggerne bor i mikroskopiske telt med kun plass til en fot (på langs) mellom hvert.

Tavle fra Mestergrønn

En kjapp opplæringskjøretur avdekket for min egen del at firhjulingen ikke ville bli misbrukt i løpet av vakta.

Og så begynte det å ramle inn folk. Små voksne.
På tur uten mamma.
Morgendagens mannfolk.


En million overtråkk skulle ha støttebandasjer, to millioner måtte ha gnagsårplaster, noen hadde sovnet i sola og hadde rødere hud enn uniformen min og noen hadde fått insektsstikk.
I tillegg skulle det deles ut Paracet, allergitabletter, angrepiller og kondomer.
Mange kondomer.

"Mandige" 16-18 år gamle poder stod med solbrune muskler (kun iført shorts, selvsagt - selv om det regnet) og fylte opp hendene med kondomer, mens de forklarte kompisene rundt at de måtte ha noen flere - alle de andre var jo oppbrukt.
Vi VOKSNE (kremt)  rundt dem sendte hverandre noen talende blikk, - med noen få år lenger fartstid enn disse søte små og vel vitende om mannfolks evne til å skryte seg selv opp i skyene, ble smilehullene våre kraftig utfordret.

Kondomene så vi igjen senere på kvelden, - i form av vannballonger som de hjelpesløst flørtet med uinteresserte jenter med, og som oppblåste ballonger som de sendte rundt under konsertene.
Artig. Også så uventet;)

Lavendel til tørk

Videre fulgte heftige problemstillinger som: "jeg har fått en flis under foten, den gjør sykt vondt!" Av med strømpen for å vise - kun for å finne ut at nei, det var visst feil fot. Men det gjorde sykt vondt, altså!

Andre lurte på om vi trodde det var farlig å gå på konsert når de nylig hadde hatt hjernerystelse?
Og om vi trodde det lot seg gjøre at de fikk headbang'et litt også?
Lykkelige over tilsagnet til å riste på skolten, løp de av sted.


Kong Alkohol gjorde sitt inntog allerede før de første teltene var satt opp, og jeg blir ikke forundret om den siste promillen enda sitter i kroppen til noen av de mest ivrige festløvene.
En etter en ramlet de inn i teltet hos oss og fikk sovet ut litt på feltsengene våre, akkopagnert av en kopp med vann og en pose til oppkast.
Her måtte man imidlertid ha et lite øye med "kundene", - det tok ikke lange tiden før han som hadde tatt vel mye piller lå og klappet og strøk på den hulkende jenta med menssmerter.
Sympati og empati i en skjønn blanding med hormoner.

Vannkanne fra Living, hylle fra Skeidar:)

Vi har sett og opplevd det meste fra A-Å som en festival kan bringe. Alt egner seg ikke på trykk.
Men det er på mange måter mest moro. Det meste går veldig fint.
De fleste fikk diagnosen Totalitarum FjasogVasum...
Det er også en smule lærerikt, - med tanke på at man skal lose fire gutter gjennom samme alder om noen år;)

Denne uka blir heldigvis roligere!
Merker det er sommerferie, ikke mye tid til blogging - ungene rundt beina hele dagene:)
Håper alle har en fin sommer så langt:)