Da har det blitt veldig stille her i huset. Lillesøster var freidig nok til å ta med seg Hegemors lille nevø når hun reiste i dag. Så nå er det slutt på babylyder, babylukt og igjen ligger bare et par rosetter i sofaen etter lillegutts overforing.
Kose-kose-koselige dager!
Og jeg lovte å vise primen vi skulle lage. Den ble fiksa i går.
Nå er dette med prim noe vi vokste opp med hjemme. Vår mor laget prim av brunost som vi nå til dags hadde kastet for mange uker siden.
Vi har altså vokst opp med ekte gjenbruksånd.
Men nå er ikke primen vår så veldig avansert eller vanskelig.
Må skuffe de av dere som nå sliter med å bli kvitt bilder på netthinna av Hegemor og lillesøster med skaut over yste-trauet.
Neida, vi lever i 2011 og bruker nyinnkjøpt Gudbrandsdalsost.
Den putter vi i gryta med litt melk og en del sukker.
Her snakker vi smak og behag.
Nå ble vår prim litt "fort", som vi pleier å si. Det vil si at den ble en smule flytende, så vi måtte balansere skiva når vi skulle spise den. Altså tok vi litt for mye melk i denne gangen.
Har dessverre ingen eksakt oppskrift her, men kan tenke meg at ca 3 dl vil være nok til en vanlig pakke ost.
Men matgale Hegemor og hennes lillesøster vet å få i seg maten uansett - og skjeene ble hentet fram.
Begge glassene er nå ferdig vasket og i skapet igjen.
Tro det eller ei.
Vi er med andre ord hvertfall garantert å ikke gå ned i vekt dette døgnet.
Handletur ble det også tid til i går, og handelsstanden i Kragerø fikk seg et kraftig løft.
Vel hjemme skulle vi montere to akebrett vi hadde kjøpt på Rema til 50 kr.
Helt vanlige akebrett, men med bremser som skulle klikkes i på hver side.
Himmel - noe så vanskelig!
Hegemor reiv og sleit i flere minutter. Så måtte lillesøster også prøve.
Så satt vi der i gangen med hvert vårt akebrett og pustet og peste, klemte og trykket uten å få den lille plast-dingsen til å rikke seg inn på den stangen den skulle klikkes på.
Og her snakker vi slit.
(Hele ukas bekkenbunnsøvelser ble unnagjort i samme slengen).
Snøftede kunne vi konstatere at monteringsanvisningen viste noen kraftige, robuste mannehender.
Altså var vi antakelig ikke sterke nok. Men det nektet vi begge å innrømme.
Etter nærmere tyve minutter, så vi en siste gang på anvisningen og tenkte at hvis en av oss prøvde å åpne den v-formede plastdelen mens den andre trykket fra andre siden , så ville vi kanskje få til å klikke den inn på den idiotiske stangen.
Hegemor tok spenntak på akebrettet, kneblet det med armer og bein - samtidig som hun dro den harde plastbiten utover.
Samtidig tok lillesøster sats,- med grov beinstilling og hele kroppstyngden trykket hun med begge tomlene på midten av delen som Hegemor allerede holdt i endene på.
Vi hadde ikke før tenkt tanken på å starte, så hørtes et svakt, hånlig lite klikk, - og dett var dett.
Ingen videre utdypning på etterreaksjonene.
(*hyyyl*)
Samme kveld monterte vi et stativ som Hegemor hadde kjøpt for å ha på vaskerommet til å tørke hengende klær på.
Det klarte vi å få til å se ut som et trapes!
(definisjonen på trapes er: "firkant der to av sidene er parallelle". Da kan du tenke deg hva de to andre IKKE var).
Det har med andre ord hersket ekstreme mengder østrogen her de siste dagene.
Hegemor er superglad at søster tok turen - og det til tross for ekstreme snømengder.
Lillesøster har nemlig mange styrker.
Men kjøring på glatt føre er ikke en av dem.
Mulig at jeg må utvide den uttalelsen til å gjelde kjøring generelt:
Etter å ha gravd fram bilen i formiddag, tok hun sats og rygget litt ut av innkjøringen vår. Hun gynget i setet og vinket fornøyd, - og kjørte ned hele bakken med ryggelysene på! (på ekte kvinnfolkvis, clutchen inne hele tiden;)
Hegemor stod stolt igjen.
Hurra for jenter!
Nå skal kvelden gå med til å sitte med beina høyt (skal bare legge fire stykker først;)
(Skal snart vise dere noe jeg har laget, som jeg ALDRI trodde jeg skulle få til..)
Tudelu!
