mandag 29. november 2010

O' store selvdisiplin

Hegemor lovte seg selv at hun ikke skulle inn her idag, har litt for mye å gjøre. Men gikk det? Nope.


Brannmannen er av gårde og sliter på jobb. Han har gjort en utrolig innsats her hjemme i helgen med fliselegging, fuging, gipsplater på vegger og mye nytt elektrisk. Planen i dag var at Hegemor skulle sparkle, legge akryl og male.

Og det har hun gjort. Jada.

Men hun har mye igjen.
Det er fortsatt 8-åringens rom som er prosjektet, i tillegg til finishen på gangen. Noen vil påstå at det heter vindfang, men det fanger overhodet ingen vind hos oss, derfor har det også mistet navnet.


Akkurat nå gruer Hegemor seg til å gå ned i kjelleren og male lister. Hvordan kan et så lite rom inneholde så ufattelig mange meter med list? Det ser ut som det kunne vært nok til å panelere (det er ett av Hegemors egne ord, - et såkalt sterkt verb) alle veggene der inne *puh*

Sliter også med den velkjente mobilen min. I helgen sluttet den rett og slett å lage Æ, Ø og Å. Hvordan i all videste verden skal jeg skrive sms nå?

Men ellers skinner sola som bare det:) Masse deilig nysnø kom i natt, og omsider er endelig snømengden stor nok til å dekke over gresstråene i hagen. Syns det er så kjedelig når gresset stikker opp, akkurat som tre-dagers-skjegg.


Lys i grana ute ordnet Brannmannen i går mens Hegemor var på jobb. Det er riktignok naboens gran, men det er vi som ser den, - og dermed har vi bestemt oss for å pynte den litt (og det var i orden for naboen). Det ble så koselig:) ..og det ble gjort etter at dette bildet ble tatt.

Nei, nå skal arbeidslysten graves fram. Frykter det må spett og kraftige saker til. Og det må nok graves dypt. Fryktelig dypt.

Tudelu!:)

lørdag 27. november 2010

Nå er det lov!

Nå måtte jeg bare en liten tur innom for å erklære starten på Julen 2010:)


Det er første søndag i advent i morgen, og da mener jeg at det virkelig lov til å dra fram de kjekkeste eskene på boden - julepynten!

Nå er ikke jeg av den sorten som bruker lilla i hele advent for så å galpynte lille julaften med selveste rødfargen (eller hva man måtte like av julefarger).


Nei, jeg er såpass imot lilla at jeg ikke orker å ha lilla ting rundt meg. Dermed blir det rødt!

Og rødt har det blitt - i går!

Ja, det meste er kommet fram og ungene (og jeg) fryder oss! ...og det gjør Brannmannen også:)

Hegemor har fått kjempegode julekaker fra lillesøster:)
Men ser ikke vekk fra at det vil komme mer de neste ukene. Det er jo nå det er førjulstid:)


Men selv om jeg nok er tidlig med pyntingen, så er jeg nok en av de raskeste til å få pynten ut igjen også... Etter jul - da er jeg som regel lei.

Akkurat nå er det leeenge til:)

Snart jul - tjohei:)


torsdag 25. november 2010

Hegemor og Brannmannen på spa:)

Ja, det blir lite blogging for tida. Står med armer og bein i maling og sparkel og jobber meg gjennom veggene på 8-åringens rom. Fryktelig mye arbeid - men det blir bra:)

Men selv om jeg er borte fra bloggen, ser jeg at det hver dag er mange som titter innom, og da får jeg litt dårlig samvittighet...på en god måte. Veldig hyggelig med besøk! Og veldig hyggelig med alle de koselige meldingene dere legger igjen! Tusen takk!

Så til dere trofaste - her kommer et lite pauseinnlegg mellom malingsøktene:)

Det hadde seg nemlig sånn at en helg i høst fikk Brannmannen og Hegemor til det utenkelige - barnefri! En hel helg! I vår livsfase med småbarn er det så lang tid at hjernen vår ikke helt klarer å begripe omfanget. Ungene fikk pappaen som barnevakt, og Brannmannen og Hegemor kunne dra avsted. På kjærestetur!


Vi gledet oss i dagevis, - og var hele tiden livredde for at noe skulle gå skeis.

Alt gikk imidlertid etter planen, og vi kunne forlate vårt bustete rede fredag kveld.

Turen gikk til Holmsbu Spa og Hotel på Hurum.


Vi kom seint fram, og rakk bare en rask kebab på en superlokal sjappe hos en småmilitær egypter. Han var fryktelig blid, - det var mye tenner og tannkjøtt, men alle replikkene kom som skuddsalver. Uansett hvor mange ord han sa i hver setning, kom de ut samtidig.

I tillegg snakket han en smule dårlig norsk, og det kombinert gjorde det en anelse komplisert.

Så satt vi der og ventet på maten. Plutselig brøler den egyptiske løytnanten "LÅK" bak disken.

I nærmere to sekunder kunne Hegemor se alt det hvite rundt hele irisen til Brannmannen - han oppfattet nemlig at han ropte GÅ! Da synapsene inni hodene våre hadde holdt et par raske møter med Språkforståelsen vår, klarte vi imidlertid å ressonere oss fram til at han nok mente LØK. Ville vi ha løk?


Så høylydt og skrekkinngytende som han spurte, svarte vi begge på ren ryggmargsrefleks nei (og håpte det var riktig svar...)

Øyelokkene til Brannmannens øyne kom tilbake i normal formasjon, og vi fikk maten. Med løk.


Så bar det til hotellet. Etter å ha bommet og gått feil på et annet hotell (hvor vi var på god vei inn i en bryllupsfest), fant vi fram til Holmsbu.

Nydelig sted. Og kjempefint rom. Vi var framme. Kjæresteturen hadde begynt! Skikkelig!

Vi kunne sove så lenge vi ville de neste to morgenene, - ingen skulle komme inn og mase om totalt uvesentlige ting før sola stod opp, ingen skulle krangle i det fjerne slik at vi ville måtte kle på oss fredsmeglerrollen.

Ingen forstyrrelser!


Vi sov som steiner begge to. Til klokka 07.00...

Hegemor hadde nemlig fått seg ny touchtelefon - og den var hun virkelig ikke fortrolig med enda. Den stod likegodt innstilt på vekking klokka syv alle dager i uka.

Derfor ringte den klokka syv. Det er ukristelig tidlig når man skal sove lenge.

Og ikke nok med det - mobilen lå ikke på nattbordet, men på et annet bord, i andre enden av rommet. Så Brannmannen måtte ut av senga for å hente den.

Det kalles skikkelig nedtur. Kaldt rom, kaldt golv. Hegemor småskalv under dyna ved synet og kjente på fantomkulde i beina på Brannmannens vegne.

Hegemor fikk mobilen og fikk deaktivert alarmen.

Deretter la hun mobilen på nattbordet.

Idet vi trakk dyna over hodet, ringte plutselig telefonen til Brannmannnen!?! Rare ord og gloser ble levert fra to trøtte vesner... Hvem i all videste verden ringte klokken syv på en lørdagsmorgen???

Igjen måtte Brannmannen krysse det ubamhjertige gulvet på jakt etter sin egen telefon denne gangen. Han ser på telefonen og utbryter vantro: "Det er du som ringer!"

Nevnte jeg at mobilen min var ny? Jepp.

Hegemor hadde glemt at hun hadde laget en snarvei på displayet for å ringe Brannmannen. Den hadde hun galant trykket på (eller touchet) da hun la telefonen på nattbordet...

Det er hva man kaller en god start på dagen;)


De fleste bildene er fra nettsida til Holmsbu
 For å si det sånn - dagen utviklet seg veldig bra etter dette morgen-stuntet. Hegemor fikk både aromaterapi og ansiktsbehandling, vi var i badeanlegget og tok boblebad og vi spiste usannsynlige mengder mat. Middagsbuffeten var fra en annen planet, og vi spiste så mye at servitørene til slutt voktet bordet vårt for å snappe alle spiseredskapene våre hvis vi gikk en gang til. Det ordnet Brannmannen og Hegemor på den måten at de bare gikk hver sin gang, - så voktet de spiseredskapene til den andre imens;)

Vi hadde en fantastisk helg, og Hegemor kan absolutt anbefale å reise på spa og kjærestetur med Brannmannen (selv om sjansen for utlån er meget begrenset;)


Men et lite spark til Petter Stordalen: det var sprøtt kaldt vann i vannet i badeanlegget. Boblebadet var så kaldt at vi følte for å bytte ut rødvinen med kakao. Brrrr! Og selv om Hegemor anser sin egen termostat for å være svært partisk (i varm retning), så vil hun bare påpeke at hun ikke var alene om den oppfattelsen (til og med Brannmannen syns det var i underkant). Ikke bra. Minuspoeng til Holmsbu der.

Kos dere alle sammen og ha en varm og god kveld!

mandag 22. november 2010

Brannalarm og Brannmannens "julepynt"

Det går noen dager mellom innleggene for tida,
- og det skyldes at Hegemor er en smule opptatt med ulike prosjekter.
I helgen har vi blant annet startet oppussingen av rommet til 8-åringen. Så det har gått i grunning, sandpapir og maling. Han vet ingenting, - det skal være en overraskelse når han kommer tilbake til oss på torsdag;)

Men la meg presisere - overraskelsen skal være at vi har begynt, ikke at det er ferdig,
- det ville vært litt for optimistisk med alt som skal gjøres der inne.


Rakk også å få med meg en vakt på Legevakta. Den var ganske innholdsrik til dette distriktet å være, og det var som vanlig temmelig forskjellige problemstillinger som dukket opp.

Blant mange, var det spesielt en innringer som virkelig fikk Hegemor til å slite med den forventede, alvorlige og profesjonelle minen. Hun kunne fortelle at hun var gravid, og ikke nok med det - barnet i magen hennes lå i fosterstilling!

Hegemor er på ingen måte profesjonell når det kommer til det å skulle holde maska. Derfor er hun veldig glad at Legevakten ikke bruker Skype.


Hele gårdsdagen gikk imidlertid med til preparering av soverommet som skal til pers.
Etter at ungene var lagt og de siste arbeidstimene var unnagjort, hadde vi planlagt litt kvalitetstid for oss selv.

Kvalitetstiden i går ble et langt bad med hodebunnsmassasje (jada, jeg vet at jeg har det altfor godt)


Da vi langt om lenge kom oss ut av vannet og Hegemor var midt i tørkingen, gikk av alle ting plutselig brannalarmen.

Og i vårt hus er det ikke en varsler - det er flere titalls. Og de er naturligvis seriekoblet. Det betyr at alle hyler hvis en begynner. Dette er en av Brannmannens yrkesskader.


Klokka var nærmere midnatt, og to Adam&Eva-lookalikes  løp/smøg seg rundt i alle rom for å få varslerene til å stoppe den ulidelige lyden.
Det var ingen brann, men batteriet i den ene som holdt på å gå, og som dermed ville "gi oss ordentlig beskjed".
Hegemor satte pris på det. Not.


Da vi trodde at alle var avslått, hørte vi fortsatt en pipelyd i det fjerne. Lyden kom fra 6-åringens rom hvor han og lillebror campet sammen i natt.

Rommet hans har skrått tak og hems, og Brannmannen har stategisk plassert brannvarsleren så langt oppe at du må opp på hemsen for å få tak i den.


Akkurat i går var det veldig praktisk. Not.
Hegemor nådde den ikke, og Brannmannen måtte trø til.

Gutta sov (utrolig nok i all ulingen), men 6-åringen åpnet mysende øyne da vi begynte å romstere på rommet hans.

En naken Hegemor beroliget ham med å forklare at det bare var brannalarmen, men at det ikke var noe farlig, og at vi skulle ordne det.


Men hvor lett er det å berolige noen som nettopp har våknet, har to svært dårlig kledte mennesker på soverommet mens en skingrende lyd på nærmere 200 dB gjør at vinduene nesten brister?

Den stakkars, trøtte poden puttet fingrene i ørene, og i hans kvasi-våkne tilstand ble han vitne til en Brannmann i Adams drakt som klatret opp stigen til hemsen, og som med mer eller mindre spektakulære krumspring fikk tatt ned den hylende lille dingsen.

Den nakne Hegemor bivånet det hele fra bakkeperspektiv sammen med 6-åringen, og bjeller og kuler tatt i betraktning, så kom nok hun mer i julestemning enn 6-åringen...

Han sovnet like etter, og husket ingenting i dag:)

God mandag!

torsdag 18. november 2010

Bursdagsfeiring og 11-årsdag


10-åringen vår har lenge vært klar til å ta et skritt opp på aldersstigen.
Og det skjer formelt i morgen.
Men da er han hos sin mamma, og dermed måtte vi ta feiringen her i går.



Det er en av fordelen med to hjem - man blir behørig, ekstremt og, om mulig, en smule overdrevent feiret i sånne anledinger;)
10-åringen vår syns det ikke er mer enn det må være
...han har fått beskjedenhetens nådegave.


Når det er sagt, så er vi ikke så vanskelige her i huset når det gjelder å finne ting å feire.
Fest og kos er alltid moro.


I går ble ventetida en anelse lang for våre fire kortvokste.
Kakene ble bakt på formiddagen og onsdagen er kort dag på skolen
(altså - ettermiddagen blir veldig lang)
Ingen fikk smake før Brannmannen kom hjem.
Han kjørte forøvrig som en gal for å rekke bursdagsfeiringen.


I tur og orden slepte de seg langs kjøkkenbenken med hodet hengende bakover og hvesende klagerop om at de var så sultne.
Naturligvis ikke på annen mat (som de fikk tilbud om) men på kaker...
Jada...




Men da ventetiden endelig var over, spiste gutta littegrann, og så løp de for å leke igjen.
Tilbake satt vi voksne blant kakesmuler, tomme muffinsskåler og halvfulle brusflasker.

Altså, seks timers sammenhengende nitidig mas og gnål var over etter 2,22 minutters kakespising.

I rest my case.

Ha en strålende dag!

tirsdag 16. november 2010

Ny vedkurv

På vei til speideren i dag, spør 10-åringen meg plutselig:
"Er du gårdsjente eller bygutt?"
Om spørsmålet egentlig var ganske enkelt, gjorde formuleringen det hele en smule vanskelig;)
Men så hadde vi noe å fnise av den turen (vi er ganske enkle sånn).

 Ellers har Hegemor laget vedkurv til familien.


Det vil si - hun fant tre-hundre-millioner-seksti-fem (som 6-åringen sier når et antall er grusomt høyt) ulike ledninger og annet elektrisk utstyr oppi en trekasse i boden til Brannmannen.
Hegemor brydde seg lite om innholdet, - men kassen derimot, den så hun syn på.


Så var det å vippe ut alt "rotet" som lå der fra før, legge det fra seg i en usystematisk haug, for deretter å liste seg inn i vaskekjelleren med fangsten.


Etter en intens omgang med salmiakk og klut og børste, fikk den stå til tørk før jeg malte den et strøk med uttynnet grunning. Og det var i grunnen nok. Ville ikke at den skulle bli helt hvit.


Sjablongene (eller teksten) er etter inspirasjon fra Fru Fly.

Foreløpig er det de ekstra putene våre som har fått midlertidig oppholdstillatelse i kassen, men det er bare til Brannmannen får satt inn den nye vedovnen. Da ryker de ut tvert til fordel for bjørk og gran og annet brennbart materiale.

Det skal bli digg:)


Ellers kan jeg til slutt nevne at Hegemor aldri skal kjøre lastebil igjen - hun stod nemlig på oppkjøringen idag! Så dermed var det kapittelet avsluttet.

Aldri, aldri mer.

Tenk å kalle det der for et kjøretøy i det hele tatt.
Nei, jeg skal heller vurdere det hvis inventaret blir mer feminint, - med koppholder, setevarme, normale avstander til alt du skal trykke og klå på, og kanskje litt lysere farger? Hørte jeg lyserosa??

Ha en nydelig kveld:)

søndag 14. november 2010

God farsdag!

I dag ble Brannmannen vekket på senga av tre gutter
(5-åringen fikk et anfall av dårlig humør, og valgte å sture på stua).
De hadde med seg herlige, selvlagde kort og en piknik-kurv.


Nå var det ikke så veldig spennende ting oppi kurven
(sokker, barberskum, en film og NonStop, - Brannmannens favoritt;),
men det er egentlig bare fordi Hegemor mener at mor- og farsdager skal ha symbolske gaver. Det handler mest om en koselig frokost, god middag og litt kake og lapper.


Nå har imidlertid dagen gått med til bilselging for Brannmannens del. Vi prøver å bli kvitt den ene bilen, og telefonen har gått i ett. Og da vi skulle skynde oss å spise middag halv tre fordi det skulle komme noen å se på bilen klokka tre - ja, da kom de liksågodt halv tre...


Dermed spiste vi fem andre farsdagsmiddag
- mens faren frøs på utsida med en familie med mor, far og baby som skulle se på bil
.
Moren så ut som om hun hadde blitt lovet sydentur, og blitt tatt med på bilvisning istedet..


Så nå håper vi han har tid til å være med oss å spise kake om en liten stund
(akkurat nå kjører han tur med kjøper nr. 2...)

Hegemor ønsker sin egen, beste PAPPA en kjempegod farsdag - og det samme til alle gode fedre der ute i verden:)


"En fars kjærlighet
er det mest dyrebare et barn har...
Den er betingelsesløs, total
og vare i evigheters evighet"

Dette diktet fant jeg hos Har en drøm... og syns det var så fint:)


Nyt kvelden!

lørdag 13. november 2010

Hegemors snik-julefisering


Jada, Hegemor vet at det bare er november på kalenderen enda. De andre beboerene i huset er også smertelig klar over det. 


Men Hegemor vet råd.

Snik-julefisering!



Så slik skjedde det i de dager, at alle de seks sengene i det lille huset i Kragerø ble kledt i julestasen - noen uker for tidlig...


Ungene hoppet med høye kneløft da de så det, og Hegemor tror dynene likte det også.

Brannmannen syns det var koselig, han med.



Soverommet vårt et et rom vi ikke har fått tatt noe tak i enda - det står veldig for tur. Det skrekkelige brystpanelet skal ut, og Hegemor ønsker seg veldig ny seng til jul. Hvit seng. Hvite nattbord. *sukk*
Om kvelden, når vi trekker dyna nesten over øynene, leker vi at vi er på en stor, laftet tømmerhytte. Da passer sengetøyet veldig godt;) ...som forøvrig er fra IKEA.



Så nå koser vi oss, alle seks, i julesengetøy, og ønsker hverandre god jul hver kveld - og fniser..;)