...havnet vi i nær sagt alle landets nettaviser for å ha brutt helligdagsfreden.
Så lenge vi lever kommer vi til å huske (og le hysterisk) av nettopp denne dagen.
Og i og med bloggen har fått noen tusen(!) nye lesere de siste to årene, tenkte jeg å beære dere med et gjensyn av innlegget jeg skrev da.
For hvis du som leser skal bli litt kjent med meg, så var absolutt denne dagen med på å forme meg til den personen jeg er i dag...;)
Kristi Himmelfartsdag, 2011:
Helligdagsfred - og sånn..
Vi har den siste uka vært så velsignet (som min farmor ville sagt) å få hjelp av et vennepar fra Jæren i forbindelse med oppgraving på tomta. Det skal legges ny drens rundt hele huset og bygges ny terrasse og inngangsparti. Sånt trenger man hjelp til.
Brannmannen har altså fått med seg en Jærbu i en leid gravemaskin, mens Hegemor og Jærfrua har passet på sofaen og barnelogistikken inne.
Mannfolkene har arbeidet fra tidlig morgen til sene kvelden, og det viser godt igjen i vår lille hage som har gått fra å være relativ grønn til nå å gi oss følelsen av å bo på toppen av et grustak.
Savner Hegemor terrassen og hagen?
Jepp.
Men - jeg får sommerfugler i magen når jeg tenker på hvor fint det sikkert vil bli.
En gang.
Arbeidet har gått rimelig knirkefritt, men en liten detalj hadde karene glemt å ta med i beregningen:
Kristi Himmelfartsdag.
Den kom midt inni uka med leid gravemaskin, traktor og tipp.
Fryktelig leit.
Nå bor vi like ved en del omsorgsboliger. Flere av leilighetene har vinduer og terrasse ut mot oss.
Den ene dama der nede er en langtkommen KOLSpasient som tripper rundt med O2 flaska stroppet på ryggen og slangen inn i nesa mens hun puster med all mulig hjelpemuskulatur en kropp kan ha.
Hun har ved et par anledninger klaget sterkt på ungene til Hegemor og Brannmannen som hopper på trampolinen og som i den anledning gir fra seg frydefulle barnehyl. Dette mener hun er helt uutholdelig, men har nok møtt en smule lite gehør hos disse barnas foreldre da de mener at det må være lov å leke når man er barn (og trampolinen står tross alt over 50 meter fra henne). I tillegg er det ikke mange minuttene per dag ungene oppholder seg der.
Men så var det dette med himmelspretten, da.
Både Hegemor og Brannmannen har en solid søndagsskoleoppvekst bak seg, nok til å vite hva røde og hellige dager er for noe.
Men så tenkte de, i samarbeid med Jærbuen, at hvis de bare kjørte bort et par traktorlass denne dagen så ville de være nokså ajour med tanke på arbeid. Det ville innebære et par halvtimer med graving.
Det er jo litt kjedelig å leie stillestående maskiner, tenkte de.
Hvertfall lite økonomisk.
Så med stor iver svingte Jærbuen spakene og grabben frydet seg i hvert et tak - på Kristi Himmelfartsdag...
Hegemor håpet i det lengste at naboene ville ha litt goodwill og skjønne at dette var for å bli ferdige.
Men idet tankerekka var slutt, kom dama med gassflaska.
Og mens oksygenet freste på maks gav hun Brannmannen og Jærbuen en skyllebøtte som ingen av dem hadde hørt maken til siden tidlig barnealder, og hun tok likegodt for seg ungene og trampolinen igjen.
Jærbuen rygget da rolig noen meter bakover, som en veldressert hund, mens Brannmannen reiste bust som en usminket husmor. Ingen klager usaklig på ungene hans uten at de får mottiltale (det er hans mest feminine side, og en av de sidene Hegemor er mest stolt av ham for:)
For å gjøre en lang historie kort, - madammen gikk inn og ringte til onkel politi, og vips - der stod to sortkledte i gårdsrommet vårt!
Fordelen ved å bo på et lite sted, og arbeide i etatene, er jo at Brannmannen selvfølgelig kjente onkelen som kom, og de ble stående og pludre mannfolkprat noen minutter.
Men som han sa, - så lenge noen klager på arbeidet, så må de pålegge oss å slutte.
Den gigantiske mulkten og skrekkelig lange fengselstraffen damen hadde truet med, kunne han dessverre ikke innfri (...).
Så kjørte de, og maskinene ble stående stille hele dagen.
Om kvelden fikk vi fire voksne besøk av enda et vennepar, og sammen koste vi oss med litt vin og småprat.
Ved en tilfeldighet oppdaget plutselig at vi hadde havnet i flere ulike nettaviser, blant annet Tv2. Du kan enda lese artikkelen
HER
Vet du, jeg trodde ikke vi skulle klare og slutte å le!!
Vi lo så vi hylte! Jærbuen var blitt riksskjendis! Og vi var blitt toppnyheter!
Enden på hele visa var at ved fredagsfrokosten i går, ringte telefonen.
Det var lederen for omsorgsboligene. Hun beklaget på det sterkeste det som hadde skjedd, og presiserte at den "symtatiske" beboeren overhodet ikke snakket på vegne av noen av de andre der borte. Hun kunne også fortelle at samtlige av de andre beboerne hadde blitt superskuffet over at de mistet "underholdningen" sin hele Kristi Himmelfartsdag - de satt nemlig alle klistret bak persiennene sine og fulgte ihuget med på det spennende gravearbeidet!
Konklusjonen: ja, vi er veldig klar over at man skal være "stille" på røde dager, og er fullt klar over at det kan være irriterende. Det var bare det at hele himmelhoppet hadde gått i glemmeboka da vi bestilte maskinene, så det var ikke planlagt å bråke med overlegg (heller uaktsomt..).
Men - det vi nok lærte mest av, var vel at blir du utsatt for innbrudd, voldtekt, ran eller annen form for grov kriminalitet bør du umiddelbart melde at "naboen bråker" - slik får du umiddelbar politiassistanse!:)
Ha en fin (og stille) Kristi Himmelfartsdag:)
